Som regel er jeg glad for at jeg bor i Oslo, men det kan iblant virke som om denne byen her er infisert av språklige feil, både skriftlig og verbalt. Spesielt legger jeg merke til dette når jeg et par ganger i året vandrer nedover Karl Johan hvor jeg naturlig nok passerer en del mennesker på min vei mot den endelige nirvana, som jeg endelig har funnet ut at ikke befinner seg på Karl Johan likevel.
Nok om nirvana.
Idet jeg trasker nedover Tigerstadens brostensbelagte hovedgate så jobber sansene på høygir. Spesielt er jeg glad i de to sansene som kalles for syn og hørsel, og disse brukes meget aktivt idet jeg går forbi alle disse merksnodige menneskene som man tross alt finner på Karl Johan. Jeg har spesielt lagt merke til hvor mange ungdommer som egentlig befinner seg her midt på dagen. Hva kommer dette av? Burde ikke dere fortsatt vært på skolen?
Det tar ikke lange tiden før jeg finner svaret på mitt eget spørsmål. Jeg overhørte en samtale mellom to gutter på rundt 16-17 år her for ikke mange dagene siden. Bare for å understreke dette, disse var norske. Samtalen gikk noe sånn som dette:
"Dø, jeg skal skjåpe bursdaggave til dama mi snart, ikke sant, hva faen skal jeg gi henne a?"
"Hmm, veit da faen jeg ass. Hva liker a a?"
"Veit da faen jeg vel, spør ikke akkurat om det hele tida da. Ække smykker alltid bænkers?"
"Hva med å skjåpe et skjede?"
"Jo, et skjede håres bra ut. Det vil a sikkert like, og kanskje jeg får knulla a etterpå å"
Jepp, det var nesten akkurat slik denne samtalen gikk. Jeg visste ærlig talt ikke om jeg skulle le eller gråte. Det var et eller annet inni meg som nevnte noe om at jeg plutselig skjønte hvorfor de ikke var på skolen, men jeg lot det ligge for en liten periode. Nå blusset plutselig den tanken opp igjen.
Skjede?
Skjede har tydeligvis to betydninger hos dagens ungdom, og det er skremmende at foreldre og lærere bare lar slikt passere. En skjede er et litt pent ord for det kvinnelige kjønnsorgan. Et kjede – med -kj lyd – er derimot et smykke man har rundt halsen, eller noe man har på sykkelen slik at hjulene går rundt når man tråkker på pedalene. Den dagen man begynner å gå med skjeder rundt halsen er dommedag nær, det våger jeg å påstå.
Hvordan skal det norske språk utvikle seg i tiden fremover? Hvordan vil det muntlige norske språk høres ut om ti år? Jeg grøsser ved tanken. Jeg synes i tillegg det er viktig å påpeke at dette ikke kun gjelder det muntlige språk – det gjelder også i aller høyeste grad det skriftlige. Verre/værre, hvis/visst, interessant/interresant og så videre. Det er veldig mange som har fått dysleksi de senere årene. Er dette noe som går? Er det smittsomt?
Nå må vi som etterhvert har blitt voksne trå til mot dagens late ungdom som ikke gidder å lære seg det norske språk, vi må fortelle disse ignorante pubertale tenåringene hvordan ting egentlig skal være og hvordan et ord egentlig skal høres ut. "Kunnskapsdepartementet": drit i å bruk energi på om historieundervisningen skal kuttes ned (forresten et helt horribelt forslag), bruk heller tid på å lære fremtidens generasjoner ordentlig norsk!
Det verste er jo at dette ikke er tilfelle bare i Oslo, men over hele Norge. Jeg vil nå påstå at dette er ganske så skumle tendenser, en kreftbyll som må fjernes før disse ungdommene blir voksne, og faktisk tror det er slik. Norsk Språkråd: engasjer dere!