Jeg husker i gamle dager da man ikke hadde noen bekymringer og hvor man egentlig kunne ta livet helt med ro. Siste skoledag handlet om å gå i kirken hvor ingen hørte etter hva presten sa, men man satt heller og lurte voldsomt på hva slags gaver som ville ligge under juletreet noen få dager senere. Julen var tidligere en tid hvor man kunne slappe av og hvor man kunne gjøre stort sett hva man ville. En tid hvor man kunne vandre rundt i pysjen hele dagen samtidig som man spiste godteri og så på tv.
Den tid er nå forbi.
Julen i 2006 handler stort sett utelukkende om materialistiske faktorer som dessverre har overskygget julen som høytid totalt. Man går rundt og bekymrer seg over hva i alle dager man skal kjøpe til den og den personen, og samtidig er man ikke helt sikker på hvor mye penger man skal eller bør bruke, da det helst bør være nogenlunde likt bytte. Dermed; hvis man mot all formodning skulle få en bil av en god kompis så må man kjøpe en båt i retur. Det er slutt på det faktum at tanken teller. Det er heller pengene som rår.
Jeg har julen langt opp i halsen allerede lenge før julaften. Når man endelig har gjort seg ferdig med eksamensperioden og man ser frem til et par uker med kun hvile og ikke noe annet, så vet man innerst inne at det er nå julestresset begynner for alvor. Det har ligget i bakhodet siden oktober, men det er først nå det tar løpefart og klistrer seg fast i panna og dermed overskygger alle andre gjøremål man har mer lyst til å få unna. Dermed gjelder det bare å komme seg inn på et allerede fullstappet kjøpesenter hvor man må ta seg tid til å tenke ut hva alle andre måtte ha lyst på. De har selvfølgelig ikke skrevet ønskeliste, da de har alt fra før, så da må man frem med kreativiteten.
Det ender med at man kjøper en gave som man selv synes er litt halvveis, men det er da ihvertfall bedre enn å ikke kjøpe noe som helst. Det blir dermed til at man kjøper bare for å kjøpe. Man kunne like gjerne ha byttet penger.
"Værsågod, her har du en 500-lapp fra meg. God jul!" (Noe mindre enn 500 kr ville jo vært direkte uhørt i disse dager)
"Jo takk skal du ha. Her har du en 500-lapp i retur. God jul til deg og!"
Man kunne like gjerne sagt:
"Du, jeg driter i å kjøpe noe til deg i år jeg. Uansett hva jeg kjøper så kommer du til å løfte på det ene eller begge øyebrynene og tenke "Hva faen?!?", så da er det vel like greit at du bare får penger til å kjøpe deg det du selv har lyst på?"
Eller enda bedre; man kunne gitt pokker i å kjøpe gaver i det hele tatt. For hva er vitsen? Hvilken tåpe er det som har dratt julegaver og penger inn i en høytid for avslapping og ettertanke? Det eneste jeg vil med julen er å spise ribbe, se på film, gå i joggings og sove. Rett og slett lade opp til et nytt år som skal inneholde 365 slitsomme og brysomme dager.
Jeg har sagt til deler av familien at de rett og slett ikke trenger å kjøpe noe til meg i år. Jeg trenger ingenting, og vil heller ikke gi noenting. Likevel vet jeg at gavene kommer til å ligge under juletreet, noe som igjen bidrar til at jeg sitter igjen som den største stygge ulven verden og sauebøndene noensinne har sett.
En ny tradisjon er på trappene. En ny juletradisjon. Den skal inneholde god mat og tid til å slappe av. Ingen gaver i det hele tatt. Det er julen i seg selv som bør være en gave.