Etter mye om og men fra mitt eget hode angående hva jeg egentlig har lyst til å bli når jeg blir stor, har jeg faktisk funnet ut at jeg vil bli noe så enkelt som en skribent. Ikke skribent som i journalist hvor jeg må snu og vende på hver stein for å finne eksklusive saker eller hvor jeg må snakke med gud og hvermann for å finne noe jeg kan få på trykk innen deadline, men ganske enkelt en skribent hvor jeg kan tjene penger på å poste ting som rører seg inne i mitt eget hode, og som mange andre også ville hatt nytte av å lese. Kanskje. Det har ikke blitt mye skriving i det siste, mest fordi jeg har vært så opptatt med andre ting, men nå fikk jeg ånden over meg igjen. Nå skal det skrives, og det skal skrives en hel haug.
Så er jo da problemet hva jeg skal skrive, hvordan jeg skal skrive da, og hvem som skal oppfattes som målgruppen, eller leserne om man vil.
Jeg har tidligere prøvd meg innenfor forskjellige sjangre, noe som har gått tålig greit. Har stort sett fått positiv respons på det jeg har produsert, men det har liksom ikke blitt til noe mer. Nå er tiden kommet til at jeg setter meg ned med kaffekoppen i den ene hånda og kreativiteten i den andre. Tiden er kommet. Jeg har såvidt begynt på et manus til et stand-up show, men jeg er neimen ikke sikker på hvordan det kommer til å bli. Redselen for at jeg har for spesiell humor til at det vil bli morsomt er så absolutt tilstede. Redselen for at jeg ikke klarer å formulere det jeg egentlig vil si er vel også der, selv om det ligger litt lenger inne. Det ender dermed med at det blir halvveis. Jeg går liksom ikke 100% inn for det.
Man kan vel si at det er nettopp det som kjennetegner meg som person; jeg ofrer sjelden hele meg for en sak. Det er mer en slags halvveis innsats for å få ting unnagjort. Perfeksjonisme er noe jeg aldri har vært borti, og jeg tror heller ikke at jeg noen gang kommer til å oppleve noe slikt på et subjektivt plan. Det eneste jeg virkelig gjør en innsats for å klare, er å slippe unna diverse oppgaver så billig som mulig. Det kan være fordi jeg synes oppgavene er kjedelig, fordi jeg ikke liker menneskene disse oppgavene skal løses sammen med, eller fordi jeg rett og slett er likegyldig til hele opplegget.
Jeg kjeder meg!
Jeg vil skrive. Jeg vil skrive artikler om ting som interesserer meg – ting som bryr meg. Ting jeg legger merke til rundt meg. Ting som mange andre kanskje ikke legger merke til. Akkurat det vil jeg skrive om. Tiden er kanskje inne til å skrive noveller eller lignende. På den måten vil jeg få frem et budskap, og hvis jeg er heldig så vil folk lese det. Hvis jeg er ekstra heldig kan jeg gjøre det til et levebrød. Den manglende perfeksjonismen vil derimot kanskje føre til at det motsatte vil skje. Motivasjonen for å gjøre en ting er manglende. Hva skal man da finne på?
Jeg skal i første omgang la kreativiteten boble. Jeg skal kjøpe meg en notisblokk og en liten blyant som skal brukes flittig til å notere stikkord om diverse fenomener jeg ser rundt omkring. Mange vil kjenne seg igjen i det jeg kommer opp med, mange vil kjenne seg igjen så godt at de faktisk blir støtt og forbanna. Det er ikke mitt problem. Mange vil finne det jeg skriver morsomt og dermed nyte hver eneste setning. Mange vil oppleve likegyldighet til det jeg skriver, men det er heller ikke mitt problem. Jeg skriver stort sett for meg selv, så får andre vurdere det ut ifra deres egne synspunkter.
Bloggen er oppe og går igjen. Noen ganger må man ta tak i seg sjøl og gjøre jobben. Det er akkurat det jeg skal gjøre nå fremover. Juleferien nærmer seg med stormskritt. Da skal det produseres i stor stil. Jeg gleder meg.