Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Forsvaret om at alle menn født i 1984 skulle kalles inn til førstegangstjeneste. Innunder denne kategorien hørte også Krabbebulle med, og det spørs om ikke både Sigurd Frisvoll og Kristin Krohn Devold rev seg i håret opptil flere ganger over at man ikke hadde en større utsiling på hvem som skulle motta AG3 og feltflaske. Jeg tror nemlig jeg gjorde mer ugagn enn nytte da jeg var i militæret, men jeg fullførte da i hvert fall, og jeg lærte enormt mye om meg selv og om det å forholde seg til andre mennesker – noe jeg også har hatt god bruk for i ettertid. Jeg innbiller meg selv at jeg ble sett på en humørspreder da jeg kom videre fra rekrutten, selv om jeg ofte klaget høylytt over hvor grusomt jeg hadde det i enkelte tilfeller. Pussig nok er det likevel de gode minnene jeg sitter igjen med i skrivende stund.
Jeg husker spesielt en episode da tiden min oppe på brakka på Haakonsvern gikk mot slutten, og vi skulle forflyttes ned til respektive fartøy og stillinger en fredag i januar. Jeg hadde gått åtte uker på signalkurs og gjort det nest best på hele kurset, noe som medførte at jeg valgte KNM Narvik som mitt tjenestested – mye fordi denne holken skulle fem måneder i NATO-tjeneste. Torsdagen dro alle gutta på byen for å drikke oss fra sans og samling, noe vi også klarte. Da vi gikk av taxien klokka halv fire om natten, var vi fullstendig klar over at vi skulle ha hovedinspeksjon fire timer senere, og vi var like forbanna klar over at det å vaske gulv, skap, re senger, og ha alt ”propert” i fyllesjuk tilstand ville bli et aldri så lite helvete. Derfor slo det en helt merkelig idé ned i mitt alkoholiserte hode; nemlig at hvis vi skulle ha det jævlig, så skulle jaggu de andre ha det jævlig også.
Jeg tilkalte til et aldri så lite almannamøte med gutta på rommet, og vi ble enige om å ha det litt ekstra moro med de stakkarene som skulle vaske fellesdusjen om bare noen få timer. Hadde jeg sett meg selv i speilet på det tidspunktet hadde jeg sikkert sett horn i pannen min, men det kan også ha noe med å gjøre at jeg tidligere på kvelden hadde drukket edle dråper med begge hendene. Uansett, en av oss måtte inn i kantina, og til det trengte vi hjelp fra vaktene i bua. Etter loddtrekning fant vi ut at den mest pysete av oss fikk det oppdraget, og han vandret slukøret av gårde mot de strenge vaktene i grønn uniform inne i bua si.
Vi andre hadde et annet oppdrag på gang; vi måtte finne en kondom. Det viste seg at dette ikke var verdens vanskeligste oppgave, da min romkamerat hadde en i baklomma som han ikke hadde fått bruk for den kvelden. Nå ventet vi bare på vår felles venn som forhåpentligvis hadde kommet inn i kantina for å hente de nødvendige forsyninger. Noen minutter senere kom han løpende inn døra med verdens bredeste glis i ansiktet, og med seg hadde han en bitteliten beholder som inneholdt akkurat det vi var ute etter: Nugatti. Planen kunne iverksettes. Alt var tima og tilrettelagt, som Benny ville sagt.
Klokka var rukket å bli over fire, og de aller fleste hadde lagt seg. Vi måtte benytte anledningen før det ble for sent, eventuelt for tidlig. Vi lusket oss ut i dusjen med de nødvendige redskaper, og iverksatte asap zulu, som man sier i militæret.
Håndsåpen hang lett tilgjengelig ved den ene vasken, og fargen på denne minnet mistenkelig mye på den væsken som kommer ut av mannen når han ruller øynene bakover i hodet og ikke får puste, samtidig som det kommer kvalte stønne- og gurglelyder fra stemmebåndet – om dette er sammen med en kvinne, skjer dette ofte etter to-tre minutter. Ja, du skjønner hva jeg mener. Vi hadde de tre nødvendige ingrediensene.
Vi gjorde det vi skulle og gikk fnisete til sengs – selvfølgelig i hver vår. Vi hadde ikke drukket SÅ mye.
Vi våkner etter noen få timer av at en hissig fenrik sparker oss opp av senga og minner oss om at det er hovedinspeksjon. Jeg skjønte først ikke hvor jeg var, før jeg merket hodepinen som slo ned i meg som et aldri så stort lynnedslag. Jeg gapte som en fisk etter vann, da munnen min var tørrere enn Sahara i 40 varmegrader. Jeg svettet. Fyllesjuken hadde satt inn for alvor. Den forsvant likevel rimelig fort da jeg hørte et skrik fra gangen. Det var vaskepatruljen som hadde fått dusjen som hovedoppgave denne morgenen. Vi gutta på rommet vekslet slørete blikk før vi brast ut i latter og kom oss opp av sengene.
Vi fikk gjort unna vasken av vårt eget rom, fikk kledd oss i gakk-gakken, og stilte opp på gangen for å vente på O’store sjef for hele Haakonsvern som skulle komme og inspisere. Etter hvert som alle fikk stilt opp begynte små hviskende samtaler å bre seg i korridoren, hvor alle dreide seg om nøyaktig det samme; hvem faen hadde pult i dusjen i natt?
Jeg måtte knipe leppene sammen for ikke å le. Jeg betraktet alle som sto i umiddelbar nærhet, og alle så spørrende på hverandre mens de spekulerte i hvem det kunne være. Var det Hansen og Jørgensen? Var det Olsen og Pettersen? Var det han feite typen borterst i gangen og han spinkle fyren som bodde rett ved siden av? Spekulasjonene var mange, den ene mer spesiell enn den andre.
Jeg hadde problemer med å avmelde rommet til inspeksjon da Kommandøren stelte seg opp i rett foran meg, men jeg klarte med nød og neppe brasende. Jeg luktet riktignok av alkohol og røyk, men jeg var i hvert fall ikke hjulbeint. Det var det ingen andre som var heller.
Spekulasjonene går fortsatt om hvem som hadde hatt sex i dusjen på Haakonsvern den natten, og jeg skjønner de godt – spesielt siden det ikke fantes jenter i mils omkrets.
Det var natten da en kondom med Nugatti på tuppen og håndsåpe inni helt på egenhånd hadde funnet veien til dusjen i tredje etasje på kaserne A, Haakonsvern orlogsstasjon.