Majones, melk, ost (både gul og brun), sjokoladepålegg, øl, kakao, cola. Kan noen glupe hjerner der ute komme på hva som kjennetegner alle disse produktene? Jo, før dere bryr deres små grå med å tenke altfor mye (det er nemlig ikke sunt (pun not intended)) så kan jeg faktisk komme med svaret helt på egenhånd; de finnes alle i lett-produkter.
Det går ikke en eneste dag uten at jeg blir eksponert for dette tøvet om hva jeg skal spise – og helst ikke spise – i løpet av en dag, i løpet av en uke og i løpet av en måned. Jeg må bare si én ting: jeg er møkk lei! Jeg hater dette enorme fokuset som har dukket opp i kjølvannet av en gresk heksedoktor ved navn Fedon Lindberg, som for en tid tilbake kom med sitt eget brød som inneholdt mindre karbohydrater, og som i samme slengen kom med kommentaren om at det var «farlig» å spise poteter. Jeg håper denne mannen kaster snøballer et hett sted i skrivende øyeblikk, for det eneste han har ført med seg er et evigvarende slankehysteri som har ført til at folk vegrer seg for hva de skal spise, og som samtidig har ført med seg stadige overskrifter i diverse tidsskrifter om hvilken type trening som passer best for hvilken type mennesker med den og den type vekt.
Hvis folk kanskje slet med dårlig selvtillit fra før, så bidrar ikke markedet til å minske dette. Tvert i mot.
Det siste som har kommet nå, er Coca Cola Zero; en cola uten sukker som skal henvende seg mot menn fordi Cola Light visstnok skal være for feminint for at den mer macho rasen tør å kjøpe det i butikken. Jeg tror faktisk ikke jeg har hørt maken til sludder noensinne. Altså, fra Coca Colas side er det egentlig et genialt markedsføringskonsept, der de spiller på menns egne holdninger mot lettbrus som en trend i markedet. Menn skal drikke ordentlig brus, herunder den gode, gamle, røde Coca Colaen, men når det så kommer en ny cola på markedet – med den samme smaken, bare med mindre sukker, så vil dette bidra til at menn med tredagersskjegg og hårete brystkasser vil løpe til butikkene for å handle hyllene kjemisk tomme. Dumme, lettpåvirkelige nordmenn.
Det som derimot provoserer, er markedets fokus på sukker (eller manglende sukker sådan). I dagens samfunn skal alle menn være 1.80 høye, veie godt under 80 kg, være atletiske, og kun spise sunn mat. Herunder finner man salater, brød uten karbohydrater, skummet melk, lettmajones og lignende. Når man i tillegg sper på med litt kylling, helst uten skinn, og gjerne til hvert måltid, kanskje i kombinasjon med litt tunfisk, så har man et skikkelig herremåltid for en halv person. Helst skal dette spises syv-åtte ganger om dagen slik at man får satt seg på ramma minst tre ganger i løpet av de 24 timene et døgn varer. For dere som ikke ser ironien: Man må altså spise mest mulig for å bæsje mest mulig. Poenget med å spise forsvinner dermed som dugg for en morgenkåt sol.
En annen ting som er litt ironisk med dette her, er å se folk som skal hygge seg med et aldri så lite måltid på en av våre junkfood-restauranter. De store kjedene har selvfølgelig hengt seg på hysteriet, og lansert hamburgere med grovbrød som et eksempel. Altså, når man først skal spise junkfood, så spis junkfood! Har du ti kilo for mye, så blir det ikke automatisk 20 kilo hvis du velger det fine brødet istedenfor det grove. Karbohydratene er ikke så onde som Fedon vil ha det til må man vite.
Hørt på BurgerKing:
«Hei. Jeg skal ha en hamburger uten noenting jeg, men med grovbrød. Og et glass vann er du snill.»
Rekk opp hånda de som synes dette høres helt fjernt ut.
Nei, pokker heller. La meg få spise hva jeg vil, når jeg vil, uten at jeg trenger å kikke meg over skulderen for å sjekke om det er noen som ser stygt på meg fordi jeg valgte spiralloffen istedenfor flerkornbrødet. Dere som lever etter dette prinsippet vil jeg kalle fanatiske, og ikke minst patetiske. Nordmenn har klart seg med poteter og ikke-lett-produkter i generasjoner. For 1000 år siden drakk vi mjød når vi skulle ut og erobre ukjente land. Øl er som kjent ikke spesielt fattig på karbohydrater, og jeg skal love dere at det ikke var noen form for Munkholm de drakk. Nå vet ikke jeg om lettøl eller alkoholfri øl inneholder færre karbohydrater enn den vanlige formen for øl, men la meg vise dere noe: Jeg gir blanke.
Ser dere hvor enkelt det var?
Karoline har lagd kakao til meg – vanlig kakao. Det vil altså si kakao med sukker. Til dere som himler med øynene nå, dere kan ha det så godt. La meg kose meg med sukkeret mitt, så kan dere kose dere med e-stoffene deres. Jeg vet ikke hva som er sunnest. Én ting vet jeg ihvertfall: Den som ler sist ler best. I dette tilfellet vil det bli meg, som vil sette pris på smaken fremfor det å ofre antall karbohydrater og antall kilo sukker en eneste kalori.