Jeg sitter noen ganger med altfor mye tanker inne i det lille hodet mitt, og det er begrenset hva den store svampen klarer å lagre. Noen av tankene er unyttig informasjon som går rett ut igjen, mens noe blir liggende helt til jeg klarer å få de ut på en måte. Denne kvelden har jeg satt av til tanker om det motsatte kjønn. For de som ikke skjønner hva jeg snakker om, så representerer det motsatte kjønn kvinner for min del.
Kvinner er og blir et eneste stort mysterium, selv om jeg faktisk vil våge å påstå at jeg er en ganske god menneskekjenner og dermed i mange sammenhenger kan forstå hvordan forskjellige mennesker tenker og oppfører seg. Likevel er det en del ting som jeg mest sannsynlig aldri blir klok på, men som jeg håper jeg en vakker dag vil forstå på min egen måte.
Igjen må jeg trekke en sammenheng til min kjære arbeidsplass, nemlig Kiwi. Uten å komme gå altfor nærme inn på det, så kan jeg si at jeg jobber i en butikk der det handler mange sykepleiere – som av ”naturlige” grunner er kvinner. En ting har slått meg der jeg har sittet i min vakre og grønne uniform, og det er kvinners forståelse av noe man kaller høyre og venstre. På bankkortterminalen står det en lapp som sier ”stripe mot venstre”. Likevel kan jeg tenke meg at det er minst 50 % av alle Visa-brukende kvinner som ikke klarer å dra kortet riktig vei. Jeg nekter å tro at de ikke ser den lille lappen, da den står plantet rett foran øynene deres, men likevel må jeg fortelle dem på en pen måte at kortet på dras andre veien.
Det samme fenomenet gjør seg gjeldende når jeg i enkelte tilfeller er passasjer i en bil med kvinnelig sjåfør;
”Ta til høyre her”
”Hæ. Til høyre her? Det går jo ikke noe vei til høyre.”
”Nei, det er fordi du ser mot venstre”
Hvor stammer dette fenomenet fra? Mangler kvinner et retnings-gen?
En annen ting jeg lenge har lurt på er kvinners enorme behov for sjokolade og andre søtsaker. Jeg har opplevd kvinner i butikken som har lesset på kilo på kilo med sjokolade, og som avslutter handelen med å kjøpe et eple. Finn én feil. Et grønt eple skal liksom rettferdiggjøre at man kjøper godteri for 150 kroner, men jeg er ikke sikker på om det utgjør en stor forskjell etter man har gomlet i seg 400 gram med melkesjokolade.
Kvinner har ikke våte drømmer om høye, mørke og kjekke menn – de har våte drømmer om å gå amok på fabrikken til Freia eller å gifte seg med fantasifiguren Willy, som nylig ble gjort til virkelighet på filmlerretet. Menn skjønner kanskje ikke hvilken Willy jeg snakker om, mens kvinner får stive brystvorter bare filmens fulle navn blir nevnt. Jeg gjør det derfor på pur faen: Charlie og den store sjokoladefabrikken.
Da jeg så denne på kino fikk jeg se kvinner sitte måpende med flere liter sikkel hengende ut av munnviken. Dette mens de hadde hånden godt nedi posen med smågodt som ble kjøpt før filmen startet. Jeg kunne kledd meg naken og danset regndansen foran lerretet – de hadde ikke ofret meg så mye som et skjevt blikk engang. Mangelen på retnings-genet veies kanskje opp av den meget sterke tilstedeværelsen av sjokolade-genet – det er i hvert fall det Dr. Marabou i Stockholm har kommet frem til i sin studie av 100.000 svenske kvinner.
Jeg er mildt sagt forundret. Er det noen som har noen svar til meg? Noen gode svar?