Jeg har i en lengre periode hatt skikkelig trøbbel i senga. Da jeg bodde hjemme hos mor og far var ikke dette noe problem for der hadde jeg en gigantisk seng på 1.80×2.20 eller noe slikt, men da jeg flyttet inn på hybel så var denne allerede møblert, og jeg kunne dermed ikke velge selv hvordan jeg skulle tilbringe nettene.
Jeg kan forsåvidt velge, men det står mellom å sove i senga jeg sitter på i skrivende øyeblikk eller på gulvet. Valget er jo rimelig enkelt. Jeg er da en sivilisert herremann.
Problemet med den senga jeg har nå er for det første størrelsen. Eller egentlig er det ikke noe problem, jeg har bare ikke klart å bli vant til å holde meg innenfor 1.20 i bredden. Ikke fordi jeg er vanvittig overvektig, men fordi jeg har en tendens til å rulle på meg om natten. Det er faktisk deilig å ligge på tvers i senga! Jeg føler meg som en mumie i en sarkofag når jeg går til sengs om kvelden, det er hverken plass til en liten tottelott utenfor dyna eller å legge seg i en skikkelig fosterstilling. Vanvittig irriterende. Dette skaper et visst ubehag, og det tar som oftest lang tid for meg å sovne.
Det andre og største problemet er at denne senga har to madrasser; en undermadrass og en liten lefse på toppen som blir kalt overmadrass. Det er her roten til alt vondt ligger – i overmadrassen.
Undermadrassen oppfører seg naturlig nok pent, da den bare er der, men undermadrassen og jeg har et lite helvete på gang. For det første flytter den på seg uten at jeg har bedt den om å gjøre det, for det andre krøller den seg uten at jeg har bedt den om å gjøre det og for det tredje skaper den ubalanse i lakenet slik at dette også får krøller på seg.
Jeg har vurdert å pælme hele greia ut av vinduet, men i og med at det faktisk ikke er min overmadrass så har jeg klart å unngå dette. Jeg har vurdert å sette fyr på den, men av samme grunn har jeg også klart å holde meg unna fyrstikkene og tennvæsken. Så, hva skal jeg gjøre?
Om jeg tar den bort så kjenner jeg fjærene i undermadrassen, og om jeg lar den ligge så lever den sitt eget liv. Den er nesten som en uvanlig ulydig bikkje, som gjør det den vil og hører det den vil. Virker nesten som den gjør narr av meg når jeg er borte, for når jeg kommer hjem er den ikke i den tilstanden jeg forlot den i. Jeg har snakket med dyna, puta, og lakenet om saken, og vi har kommet frem til den løsning at jeg (det er alltid meg) må ut og kjøpe enorme mengder med sånn gaffa-teip for at faenskapet skal ligge slik jeg ønsker.
Slik jeg ser det er dette den eneste måten man kan løse et slikt problem på. Overmadrassen er faktisk en sterk bidragsyter til at jeg flytter ut herfra når sommeren kommer. Jeg orker ikke mer krøll om natta.
Er det noen som har noen gode råd? Noen skikkelige kjerringråd?
krabbebulle – søvnløs i Oslo