La meg først få lov til å gratulere meg selv med vel overstått eksamensperiode. Jo, tusen takk for det. Hvordan ting har gått har jeg rett og slett ingen anelse om, da det er umulig å ha en magefølelse når det gjelder de fagene vi har vært gjennom. Vi satser derimot på at alt har gått smertefritt unna, og at jeg slipper å få noen ubehagelige overraskelser i form av strykkarakterer i løpet av sommeren.
Siste eksamen er nettopp unnagjort, men selvfølgelig gikk ikke det til uten komplikasjoner. Det pleier liksom aldri å gjøre det for min del, av en eller annen ytterst mystisk grunn. Det kan være fordi jeg sitter der og fokuserer på helt andre ting enn det jeg egentlig skal, og at jeg dermed ser ting som jeg ellers ikke ville ha lagt merke til. Som i dag for eksempel.
Her sitter man, en hel flokk med studenter, stuet inn i Grünerhallen, hvor de har vært så snille å fjerne isen for anledningen. Faktisk ble det spilt ishockey her under OL i 1952, så vet dere det! En liten kuriositet bare. Nuvel. Ja, man sitter nå der og skal gjøre sitt beste da, med folk på alle kanter. Merkelige folk stort sett hele gjengen spør du meg – de ser liksom så rare ut. Titter meg rundt. En fin dame der, en kar med pannebånd der, en dame med skjørt der, en dame uten undertøy der, en kar med lue (!) der – ja, i det hele tatt. Dere skjønner hva jeg mener. Det å titte på andre mennesker er forresten en hysterisk morsom aktivitet når man sitter og har eksamen.
Blikket falt etter hvert på kvinnen som satt ved siden av meg. Tror ikke hun merket at jeg betraktet henne, da hun var meget opptatt med å skrible ned det hun hadde på hjertet, men jeg lot blikket gli over henne – fra topp til tå selvsagt. Jo da, hun så ikke så verst ut, hun var korrekt antrukket i en søt liten topp og et skjørt, og på beina hadde hun kun kippet sine bare føtter inn i noen sandaler. Jenter er så søte om sommeren.
Av en eller annen grunn så lot jeg blikket hvile på føttene hennes. Ikke fordi føttene hennes var pene, det finnes nemlig ikke pene føtter, men fordi de var ganske spesielle. Tærne hennes var liksom så krokete og stakkarslige der de krøllet seg sammen inni slippersene. Neglene var lakkert med noe som lignet blank neglelakk, og var samtidig ganske velstelte. Likevel følte jeg akkurat der og da en avsmak for hele jenta. Det ble ikke noe bedre av at hun noen sekunder etter kippet av seg slippersene og lot føttene hvile i frisk luft. Man gjør da ikke det midt under eksamen! Jeg måtte snu meg – snu meg slik at jeg kunne se på arket mitt hvor jeg møysommelig hadde notert ned noen ord og setninger som skulle hjelpe meg av gårde med oppgaven.
Jeg prøvde å tenke, prøvde å finne på noe mer å skrive. Jeg visste det fantes mer å skrive om! Nabokvinnens tær var det eneste som rørte seg oppe i hodet mitt. Av alle ting: tær! Jeg begynte å humre lett, fullstendig oppgitt over min egen oppførsel, og ikke minst hvordan hjernen kunne svikte meg på en slik viktig dag. Jeg ristet litt på hodet, spiste en bit av bolla fra Narvesen, og fikk lagt en pris under leppa. Jeg gned meg i hendene. Nå skulle jeg starte for alvor!
Det var da jeg hørte det. Et knips. Ikke sånn knipsing man gjør med fingrene – det er nemlig ålreit knipsing – men knipselyd som stammet fra tær. Jeg ante det verste, selv om jeg ikke ville komme med bastante slutninger helt enda.
Ok, hvor kom den lyden fra? Vær så snill og si at det var en lyd fra airconditionen eller at en av eksamensvaktene, som for øvrig er pensjonister, slapp en liten fis. Bare vær så snill.
Da hørte jeg det igjen, og jeg fikk bekreftet mine antakelser. Lyden kom fra min venstre flanke – fra kvinnen med de nakne føttene. Jeg snudde forsiktig på hodet, og tittet nedover beina hennes. Jo da, hun satt og vippet med føttene. Jeg låste blikket, klarte ikke å fokusere på noe som helst annet. Sitter hun virkelig her og knipser med tærne? De nå ekle tærne hennes duvet opp og ned, og jeg kjente irritasjonen boble inni meg. Man kan da ikke sitte og more seg med sine egne føtter på den måten! Jo da, det kunne hun visst. Og der, før jeg visste ordet av det, så krøllet hun jammen meg storetå og langetå sammen, og knipset. Dette var tredje gang på under et minutt.
Altså, ærlig talt.
Jeg måtte riste på hodet igjen. Fokusér, Krabbebulle. Fokusér! Tittet ned på arket. Hodet var tomt. Hvor hadde det blitt av pensum? Helt innerst i øyekroken så jeg denne ufyselige jenta som vippet med føttene, og der og da visste jeg at resten av min besvarelse kom til å være preget av irritasjon. Stakkars sensor.
Vel, jeg klarte etter mye om og men å stokke tankene nok til at jeg kunne begynne å fokusere på det jeg var kommet dit for å gjøre, nemlig å avlegge eksamen. Jeg blokket ute alle lyder, og fikk rablet ned noen flere stikkord. Fikk til og med begynt innføringen.
For at vi i organisasjonen skal ha en mulighet til å skape kundelojalitet, må vi først…
Knips!
Ok, nå er det faktisk like før denne kvinnen får en kulepenn i øret. Vipping av føtter. Opp og ned, opp og ned.
…identifisere kundene vi har, og hvilken kundegruppe de tilhører…
Knips!
Men satan i svarte helvete da! Er det virkelig mulig å bråke så mye med tærne sine? Morer hun seg ved å irritere meg mon tro? Skal jeg rekke opp hånda og be en av disse pensjonistene om å ta henne med på do?
…i tillegg til at det kan være smart å finne ut av hvilke geodemografiske og sosio-kulturelle grupperinger de hører innunder…
Knips!
Ok, på dette stadiet satt jeg seriøst og vurderte om jeg skulle rive av meg alt håret, ta av meg begge skoene og dynke henne i fotsvette. Jeg fant isteden ut at jeg skulle telle til ti, noe som faktisk funket. I hvert fall til en viss grad. Like etter gikk denne kvinnen frem og leverte sin oppgave. Jasså ja? Du er kanskje ikke så smart du, som leverer etter en times tid? Så slo det meg at jeg ikke hadde gjort noe som helst, og at jeg muligens snart burde begynne.
Med en gang denne kvinnen fra helvete hadde forlatt lokalet, fikk jeg endelig konsentrert meg om det jeg skulle, og fikk etter hvert levert en noenlunde bra eksamensbesvarelse. Nå har jeg ferie, og den skal nytes. Lurer faktisk på om jeg skal komme meg ut i sola – selvfølgelig med sokker på.