Takk skal dere ha.

Jada, solskinnet og varmen har ankommet hovedstaden. Jeg klager ikke akkurat over dét, men jeg synes ærlig talt at dette høytrykket kunne ventet noen få dager til. Jeg sitter fordypet i boka som skal ta for seg de forskjellige aspektene ved direkte markedsføring, og synes egentlig at hele faget stinker som gjødsel på jordene ved Hamar, da selvfølgelig på en solskinnsdag som denne.

Skolelei har jeg vært siden 4.klasse på barneskolen, og det er et under at jeg i det hele tatt kom meg helskinnet gjennom hele grunnskolen. Ungdomsskolen var en lek – jeg gjorde aldri en eneste lekse, men gikk likevel ut med et av de beste snittene i klassen. Jeg kom inn på den videregående skolen jeg ønsket, og gjorde heller ikke en eneste lekse her i løpet av tre år (unntatt de obligatoriske innleveringene og lesing til prøver). Jeg var ikke flittig i det hele tatt, men likevel, av en grunn som fortsatt er uviss, ble jeg enkelte læreres lille favoritt.

Snittet mitt fra videregående ligger vel rett i underkant av fem, men jeg er per i dag litt irritert på meg selv fordi jeg ikke gjorde det bedre. Om jeg virkelig hadde gått inn for det så hadde jeg sittet med seks i alle fag, det tør jeg banne på. Menmen, sånn er livet – så dør man.

Året etter havnet jeg i marinen, og slapp skolen for et års tid. Likevel lå det hele tiden en tanke i bakhodet om at jeg måtte tilbake på skolebenken en vakker dag, i og med at jeg hadde gått den almennfaglige linjen på videregående. Jada, jeg skulle bli student, og det viste seg jo at jeg skulle bli student rett etter jeg var ferdig med båtlivet. Jeg var motivert. Trodde jeg.

Så feil kan man altså ta. Etter tre uker på BI ville jeg rett og slett ikke mer, men jeg bet tennene sammen og fullførte første året etter stadige tanker om å ta meg et friår. Da jeg var ferdig med eksamen for ganske nøyaktig et år siden, kom disse tankene tilbake. Friår. Fristende, ikke sant? Bare jobbe, tjene penger, reise, kose meg. Likevel så visste jeg det ville være enda vanskeligere å komme seg tilbake til studiene etter et slikt år, så jeg lot det bli med tanken.

Jeg er i disse dager i ferd med å avslutte mitt andre år på BI. Tiden har egentlig gått unna rimelig kjapt, selv om jeg ikke har gjort noe av den innsatsen jeg faktisk krever av meg selv. Skippertakene sitter godt plantet inn i mine holdninger, og dette året har ikke vært noe unntak.

Det er derfor jeg nå sitter hjemme hos modern og fadern hvor jeg hadde muligheten til å slå to fluer i en smekk; nemlig å sitte ute i finværet og studere samtidig. Jeg ser ut på sjøen, og ser dette:

               

Ja, folkens. Dette er utsikten fra her jeg sitter i skrivende øyeblikk. Oslo har mye fint å by på for å si det slik. Istedenfor å nyte strandlivet, som sikkert mange av Tigerstadens innbyggere gjør akkurat i dag, så må jeg altså sitte med dette:

               

Demotiverende? Ja, det kan man trygt si. Er ferdig med dette helvetet på onsdag rundt 12, men da kommer vel regnværet kjenner jeg flaksen min rett. Så, man får se det fra den lyse siden: jeg får ihvertfall nytt godværet selv om jeg leser, og det er da noe! I tillegg er jeg snart ferdig og kan ta meg en velfortjent (?) ferie.

Man får se lyst på livet selv om det er kjipt iblant.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende