Først i denne teksten vil jeg bare si at jeg sliter big-time. Jeg har første eksamen i forbrukersosiologi på mandag om en uke, og jeg har fortsatt ikke åpnet boka. Eller – jeg har åpnet boka, men kjære forfatter Don Slater: du suger i engelsk skriftlig! Jeg leste de tre første sidene, lukket boka, og tenkte hva jeg faktisk hadde lært. Svaret jeg kom frem til var ”ingenting”. Dette resulterte i et raseri av de helt sjeldne, og jeg kastet boka i veggen av all min kraft. Der den landet ligger den faktisk enda, og den har gjort det i nesten to uker. Don Slater er for meg en død person. ”Consumer culture & modernity” har jeg aldri i verden tenkt til å lese. Den blir liggende, eksamen eller ei.

 

Så, over til det jeg hadde tenkt til å fortelle dere om. Istedenfor å lese om Slater og hans meninger så fant jeg ut at jeg skulle begynne på et annet fag; massekommunikasjonsteori. Ja, jeg vet det høres kjipt og kjedelig ut, og det kan jeg bekrefte. Jeg leste i går om Informational System Theory, og i dag har jeg fordypet meg i Diffusjonsmodellen til Everett Rogers. Nok om det egentlig.

 

Jeg kom over noe spennende bakerst i boka, som har med sistnevnte modell å gjøre – nemlig forskning på sjekking på internett gjennom chattesider, fora, sider som Blink osv. Det var faktisk ganske interessante resultater de hadde kommet frem til. En kar med navn Walther foreslår tre faktorer som bidrar til å skape kommunikasjonspartnere over internett særlig attraktive. Jeg skal prøve å oversette disse til norsk for dere, men advarer om at norsken kan bli dårlig i enkelte sammenhenger:

  • E-mail og andre former for kommunikasjon over data muliggjør en meget selektiv selv-presentasjon, med færre utilsiktede tilsynekomster av ”behavior cues” (tja, hint om egentlig oppførsel) enn ved kommunikasjon ansikt-til-ansikt. Med andre ord, du trenger ikke å dra inn magen når du kommuniserer med noen gjennom e-mail.
  • Mennesker som bruker databasert kommunikasjon engasjerer seg ofte i å danne overdimensjonerte egenskaper ved andre mennesker, noe som fører til at man danner seg stereotypiske inntrykk av sine partnere (partnere over nett). Disse inntrykkene ignorerer ofte de negative inntrykkene, som staving/stavefeil, setningsoppbygging osv.
  • En forsterkning av positive følelser og selvtillit kan finne sted når positive beskjeder fra en partner oppmuntrer til positive beskjeder fra en annen partner.

I tillegg til dette er det forsket på at bruk av internett fører til at man kan bli asosial, og at man bruker mye mindre tid sammen med familie, venner og lignende fordi man lever sitt eget liv på nettet. Mange har en tendens til å droppe de tradisjonelle treffene med venner og bekjente fordi de heller velger å sitte ved dataen og chatte. Den stadig økende utviklingen innenfor dette feltet gjør at dette stadig blir ”verre” med årene som går.

 

Er det noen som kjenner seg igjen i noe av dette?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende